#8 KAN BLOKKJEDER ERSTATTE OFFENTLIGE REGISTRE?

#8 KAN BLOKKJEDER ERSTATTE OFFENTLIGE REGISTRE?

Blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor enormt de kommende årene. I helsesektoren kan det bidra til å øke sikkerheten, personvernet og effektivitet. I offentlig sektor kan det gi langt sikrere IT-systemer.

I bransjer hvor økonomiske transaksjoner står i sentrum, vil blokkjeder kunne øke effektiviteten, graden av transparens og samtidig fungere som et effektivt våpen mot uønsket innblanding fra eksterne aktører.

Bildet er hentet fra: https://n9.cl/ioo6t

Hva er egentlig blockchain?

Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.

Tiltrodd tredjepart overflødig

Blokkjeder er mest kjent som teknologien bak Bitcoin og andre kryptovalutaer. Vi kan se på blokkjeder som en gjennomsiktig, uforanderlig og distribuert hovedbok. Det som gjør at stadig flere ser på teknologien som revolusjonerende, er at det ikke lenger vil være nødvendig med en tiltrodd tredjepart. Eksempler på tiltrodde tredjeparter kan være banker, børser og offentlige registre.

Da Deloitte-rapporten ble lagt fram 15. mars i år, påpekte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at teknologien fortsatt er i en tidlig fase, men oppfordret samtidig hele offentlig sektor til å starte utprøving.

Forsiktig anslag: 15 milliarder kroner i gevinst

Rapporten Distribuert sannhet er skrevet av Deloitte på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi er forsiktige når vi i rapporten anslår at blokkjeder kan føre med seg en årlig gevinst på 15 milliarder kroner omtrent ti år frem i tid – for hvem?

Rapporten skisserer en rekkre praktiske bruksområder for blokkjeder:

1) Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

En pasient behandles på et sykehus og i prosessen oppstår en mengde informasjon: røntgenbilder og prøvesvar, resepter og kurver, sykemeldinger og diagnoser. Informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, men den burde da også være tilgjengelig for pasienten selv. Benytter man seg av blokkjedeteknologien, kan sannheten ligge flere steder uten fare for avvik. Når vi i neste omgang er hos en annen lege, eller på et annet sykehus, er det nyttig å kunne ha med dokumentasjonen. Gjennomsiktighet i dokumentasjon vil jo også legge mer press på helsevesenet til å gjøre kloke og grundige vurderinger.

2) Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

Mye tid og ressurser går med på å dokumentere at offentlige penger brukes etter hensikten, for eksempel at bistandspenger virkelig blir til skoler, at en stortingsbevilging øremerket kreftforskning faktisk går til kreftforskning, eller at en alenefar med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig og ikke til noe annet. Anta at alle offentlige penger ble vekslet inn til «NOK coin» – en sporbar digital valuta. Da kunne vi i prinsippet ha fulgt den spesifikke bevilgningen, i alle fall frem til det tidspunktet pengene forlot offentlig sektor og ble vekslet til vanlige, norske kroner.

3) Sikre konsistens i offentlige data

Det finnes en offentlig grunnbok forvaltet av Kartverket, der eiendom og eierskap er registrert. Denne ligger til grunn for juridiske transaksjoner og tinglysning. Men det finnes også mange andre eiendomsregistre, og i hver eneste kommune. Disse registrene brukes i reguleringsplaner og for planleggingsformål. De brukes for å holde orden på radon, rasfare og brannfare. Men er informasjonen i de ulike registrene er i samsvar? Ikke nødvendigvis. Det kan blokkjedeteknologien løse.

Andre saker om blokkjeder:
Blokkjedenes evolusjon – For i større grad å forstå teknologiens utvikling, har Deloitte gjennomført en analyse for å vise hvordan teknologien kan brukes i praksis. Studiet er blant de første forsøkene på empirisk å forstå blokkjedeteknologien, og identifiserer blant annet hva som identifiserer de prosjektene som har lykkes når de har brukt blokkjeder.

Referanseliste

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.tu.no/artikler/slik-kan-blokkjedeteknologi-brukes-i-energisektoren/469817

One thought on “#8 KAN BLOKKJEDER ERSTATTE OFFENTLIGE REGISTRE?

  1. Hei Marius!

    Fint innlegg 🙂 Din forklaring av blockchain er lettfattelig. Du har med relevante eksempler og viser til kilder hele veien. Bra! Jeg savner imidlertid at du forklarer noe mer om hvordan dagens saksbehandlingssystemer fungerer i praksis. Du nevner modernisering i kommunale sektorer. For å belyse viktigheten av blockchain på en hensiktsmessig måte, er det dermed viktig at du nevner først om hvordan dagens tilstand er først. Det gjør det lettere for lesere å forstå hva du mener.

    Bruk gjerne eksempler fra flere kilder. Her kommer nesten alle eksemplene fra en kilde (Deloitte). Bruk av flere (og ikke minst troverdige) kilder viser at du greier å tenke selvstendig og trekke inn flere perspektiver. Du mangler også en god avslutning på innlegget.

    Godt jobbet og lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *