#4 Digitalisering

I likhet med forelesning 4 skal dette innlegget handle om kunstig intelligens og hvilke sosiale ringvirkninger dette skaper. Her holdt foreleser Arne Krokan en meget innholdsrik og spennende presentasjon om emnet. Det er gøy å se en den entusiasmen og kunnskapsnivået til Krokan i faget som definitivt smitter over på studentene. Dette inspirerer hvert fall meg til å yte mitt beste i dette semesteret med Digital markedsføring. Jeg vil begynne innlegget mitt med å ta for meg hvilke jobber som er i faresonen når det kommer til å forsvinne fra arbeidsmarkedet grunnet automatisering. Jeg skal også ta for meg hvilke konsekvenser den kunstige intelligensen kan føre til av både positive og negative konsekvenser på individ- og samfunnsnivå.

(https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/7l8Q3W/naar-kunstig-intelligens-vet-hva-du-feiler-om-et-halvt-aars-tid)

Så hva skjer med jobbmarkedet i fremtiden?

I mitt forrige innlegg (https://www.mariussvendsen.com/2021/01/11/3-kunstig-intelligens/) skrev jeg om fordeler og ulemper med den digitale utviklingen, og om det bare var positivt for oss dette med automatisering i samfunnet. Nå skal jeg gå mer i dybden på hvilke jobber som faktisk kommer til å forsvinne med denne utviklingen og hvem som ser ut til å være trygge i nærmeste fremtid. Sammfunnviteren.no mener at man skal ønske fremtiden velkommen og ikke kjemp imot. De mener at roboter og kunstig intelligens ikke bare bil fjerne arbeidsplasser, men også å skape nye. De ser det sannsynlig at arbeidslivet vil se helt annerledes ut og at nye type jobber skapes.

Det er ikke lenge iden det var snakk om at fler og fler arbeidsplasser vil forsvinne grunnet digitalisering og automatisering. Et spørsmål som er relevant å trekke frem er: i hvilken retning teknologi, digitalisering og kunstig intelligens vil bevege arbeidslivet. Et forskningsarbeid fra 2018, som er oppsummert i en OECD-rapport, kan gi oss noen indikasjoner.

Her er noen av hovedpunktene i rapporten punktvis:

  • Alt tyder på at teknologisk utvikling fører til store endringer i arbeidsmarkedet. Jobbene som forsvinner først er kanskje ikke de du tror.
  • 46 prosent av alle jobber kan bli borte eller vesentlig endret som følge av robotisering. Jobbene i mellomsjiktet er de som ryker først.
  • Andelen yrker som kan forsvinne helt på grunn av automatisering antas å bli 14 prosent.
  • 32 prosent av alle jobber bli radikalt forandret.
  • Studiet finner også at det er arbeidstakere som jobber i mellomsjiktet og med middels lønn som først blir rammet. På sikt kan det føre til at vi får et arbeidsliv med en gruppe med veldig høy lønn på den ene siden, og en annen gruppe med veldig lav lønn på den andre siden.
  • Antallet jobber i mellomsjiktet er redusert med ti prosent siden 1995. Jobber innenfor klassiske håndverksyrker som kokk, smed og maler reduseres i antall. Sjiktet inkluderer også jobber som anleggs- og maskinoperatører og montører, kundeservicearbeidere og bygningsarbeid.
  • De som oftest vil miste jobben som følge av automatisering jobber imidlertid på kontor. De klassiske stillingene som saksbehandler kan fort være en saga blott, fordi disse jobbene som oftest består av en god del rutinearbeid. Dette er arbeidsoppgaver som er enkle å kode og mate inn i en maskin, og vil derfor være jobber som er utsatt for robotisering.
  • Teknologiske framskritt fører til større fleksibilitet i jobben, og bedre balanse mellom jobb og fritid. Baksiden av medaljen ved atypiske arbeidsforhold kan være økt ustabilitet.
  • Et endret arbeidsmarked kan blant annet føre til at jobbsikkerheten reduseres, og kan gjøre det vanskelig for arbeidstakere å opparbeide seg rettigheter til for eksempel permisjon og pensjon.
  • Alle må forvente at arbeidshverdagen blir påvirket av den nye megatrenden, men det offentlige må ta ansvar slik at utviklingen ikke spinner ut av kontroll, slår studiet fast.
  • Når det gjelder alder og sosioøkonomiske forhold peker rapporten også her på at teknologien fører til at ulikhetene øker. Etterutdanningen er lavest i jobber med ufaglærte eldre ansatte. Denne gruppen har også den lavest rapporterte teknologiske ferdigheten, og er ironisk nok den gruppen som trenger opplæring mest, viser rapporten.

OECD understreker at endringene vi ser i arbeidsmarkedet i dag krever umiddelbare politiske tiltak for å forhindre at de nye forholdene fører til økt sosial ulikhet.

Negative og positive konsekvenser

En konsekvens av at man får flere arbeidsledige er at det dannes et større sosialt skille i samfunnet vi lever i, både økonomisk og ikke minst helsemessig. Dette er en direkte sosial konsekvens ved at ansatte kan miste arbeidsplasser ettersom butikkene kan få behov for å kvitte seg med antall ansatte og evt. legge ned fysiske butikker. Dette kan føre til store problemer for de ansatte som ikke lenger har en arbeidsplass å gå til med sikker inntekt og er nødt til å sette seg i gjeld for å overleve. I tilfeller som dette kan man fort få en mental knekk da man vil føle seg lite verdt både i arbeidslivet og som menneske. Dette til tross for at man kanskje har jobbet lenge i samme bedrift, men må se seg slått av en «robot» som ikke har behov for lønn for å overleve. De som kommer best ut av dette er bedriftene som eier robotene, de kan holde produksjonen lengre i gang av gangen og trenger ikke å tenke på at de ansatte må ha syke- og feriedager slik som vi mennesker har krav på. I lengden vil de tjene på dette selv om robotene måtte kreve vedlikehold og service.

Vi ser derfor at det er et stort spenn i hvem denne digitaliseringen rammer. Faren er at det blir masse oppsigelser og folk uten jobb på en gang. Derfor håper jeg at denne digitaliseringen ikke fører til bare tapte jobber, men også mange nye. At fler kan utdanne seg ingeniører og andre relevante jobber for å utvikle og ikke minst vedlikeholde disse robotene.

Referanseliste:

https://www.tv2.no/a/9506082/

(Frøjd, Kasper. 29.11.17)

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/wP3eKL/disse-jobbene-kan-forsvinne-i-fremtiden
(Solberg, Thomas. 18.02.14)

https://samfunnsviteren.no/2019/09/23/jobber-som-gar-og-jobber-som-kommer/

(Kvalsvik, Gunn. 23.09.19)

https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/7l8Q3W/naar-kunstig-intelligens-vet-hva-du-feiler-om-et-halvt-aars-tid

(Mjaaland, Jonas. 14.01.21)

1 kommentar

  1. Hei Marius!

    Spennende lesing! Fint at du har hyperlinket kilder i dette innlegget – det gjør det lett for leseren å finne frem til kildre underveis 🙂 Fint at du drøfter negative og positive konsekvenser ved kunstig intelligens!

    Dette innlegget hadde et stort potensiale. Her virker det som du har hastet deg litt gjennom arbeidet med dette innlegget. I noen avsnitt er det noen slurvefeil som må rettes opp.

    Jeg vil også råde deg til å unngå å sitere store deler av kilder. Hele 347 ord er ordrett sitert fra rapporten, men innlegget er henholdsvis på den korte siden. Skal du sitere så mye, bør du også bidra med flere egne refleksjoner og diskusjoner.

    Stå på! Jeg ser frem til å følge deg videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *